ET SPESIELT BYGG
- EN SPESIELL HISTORIE

Av Bente Sand, Avspark, Ekne IL 1989 (gjengitt etter avtale)

Murbygget. Nybygget. Barneskolen. Den har mange navn, hovedbygningen på tidligere Eknetun, nå Ekne videregående skole. Bygget skiller seg ut fra annen bebyggelse i nærheten, der det ligger i sentrum av bygda Ekne. Spesiell i uttrykk og arkitektonisk utforming, men også med en historie som få andre bygg kan skilte med. Best kjent er perioden da bygningen huset Straffgefangenenlager Falstad og de hendelser krigsårene førte med seg. Men da tyske soldater kom til Falstad skolehjem i 1941, hadde bygget stått ferdig i tyve år. Hvilke forhold skapte dette bygget? Hva slags funksjoner skulle det fylle? Hvorfor ble Murbygget som det ble?
 
Falstad: Murbygget slik det så ut i 1940)
Falstad Oppdragelsesanstalt ble i 1895 etablert på gården Falstad Nedre i Skogn herred.
I løpet av de første tyve driftsårene vokste institusjonen sakte, men sikkert. Samtidig vokste også behovet for mer plass. Staten, som tok over som eier i 1900, fremmet i 1913 forslag om nybygg ved Falstad skolehjem. 

Forslaget ble behandlet av Stortinget i 1914, men beslutningen ble utsatt på grunn av første verdenskrig. Utredningsarbeidet kom imidlertid i gang. Dette oppdraget fikk arkitekt Claus Johannesen Hjelte, Trondheim. 

De første planene for nybygg ved Falstad skolehjem var omfattende. Det var ønskelig med utvidelse av den eksisterende skolebygningen, egen læreguttavdeling, gartneravdeling og en særavdeling. Etterhvert som økonomien begrenset mulighetene for nybygging, falt de fleste prosjektene bort, og bare særavdelingen ble realisert. 

Særavdelingen 



Blant elevene på skolehjemmet var det unektelig enkelte som opponerte kraftig mot hjemmets ledelse. Mange var belastet med kriminelt rulleblad, og de godtok ikke uten sverdslag den disiplin et opphold på skolehjem medførte. Overtredelse av reglementet,  arbeidsunnragelse, hærverk og rømninger krevde avstraffelse. Til dette var det nødvendig med en særavdeling. På særavdelingen kunne ledelsen plassere de vanskelige "guttene", for kortere eller lengre perioder. 

Dette bygget tilsvarer det vi i dag ville kalle ungdomsfengsel. Siden plassering på særavdelingen skulle betraktes som straff, ble det også lagt vekt på å gjøre stedet lite hyggelig for å dempe lysten til nye opphold. Dette sier Arnt Grytdal i sin reiseberetning "Litt om tyske skole- og ungdomshjem": 

"De enkelte hjem var pene, hyggelige og praktiske, når en unntar særavdelingen. Den var guttenes skrekk, og den gav inntrykk av å være et lite fengsel, og den var ordnet slik. Det var 25 celler med tommetykt glass i vinduene og dobbelte lås i dørene. Guttene her hadde en liten gårdsplass å bevege sig på i sin fritid, da også under streng oppsikt. Værelsene var tunge og triste og fargene mørke". 

Det er liten grunn til å tro at den særavdelingen som ble planlagt på Ekne i 1914, skulle skille seg særlig fra den tyske utgaven i 1930-årene. 

Arkitekten 



Claus Johannesen Hjelte som hadde fått utredningsoppdraget i 1914, fikk også sel-
ve prosjekteringen av nybygget. Han ble utdannet i Trondheims tekniske læreanstalt i 1907. I årene 1911-12 studerte han ved Stockholm tekniske høgskole. Fra 1912 startet han eget arkitektkontor i Trondheim. 

Hjelte etablerte seg som profesjonelt selvstendig arkitekt i den korte nyklassisistiske perioden første tiår etter første verdenskrig. Utdannelsen fikk han under nasjonalromantikkens sterke periode, og de første arbeidene hans var preget av begge disse stilartene. Hjelte var meget historisk interessert, og mange av arbeidene hans viser dette. Fortidsminnesmerkeforeningen var ved flere anledninger arbeidsgiveren hans. 

Andre arbeider av Hjelte er Trondheim Ingeniørhøgskole (1924), Adolf Øien skole i Trondheim (1924), Hitra kirke (1925-29) og Kinosenteret, Trondheim (1924). Hjelte døde i 1969. 

Murbygget blir til 



Valget av tomt for det nye bygget falt på eiendommens sørøstre hjørne, ned mot Byaelva. Bakgrunnen for plasseringen er ikke kjent, men trolig spilte mange ulike forhold inn.
Avstand til andre deler av skolehjemmet, minst mulig oppsplitting av dyrka mark og lett opparbeidbar tomt kan være slike forhold. 

Oppdraget på Falstad skolehjem var en av Hjeltes første oppgaver. Planleggingsarbeidet pågikk i syv år, fra utredningen startet i 1914 til bygget stod ferdig i 1921. Denne forholdsvis lange prosjekteringsfasen ga arkitekten tid til å forandre bygningen flere ganger. Dette skjedde også. Tegningene fra prosessen viser mange utkast som er innbyrdes forskjellige. Bygningen blir gradvis mindre, noe som sikkert skyldes økonomiske forhold. Men stilen forandrer seg også, fra borgaktig og solid nasjonalromantisk arkitektur med huggen stein som i Erkebispegården i Trondheim til et nybarokk anlegg med borggård, lekne former og oppdelte volum. 

Det endelige resultatet ble et slags "hengeprosjekt", med et bein i nasjonalromantisk og nybarokk tradisjon og det andre i den kommende nyklassistiske stilen med rene, glatte flater og udelte volum. Streng symmetri og den glattpussete, kvitkalkete teglsteinen ga bygget et disiplinert, stramt og kjølig preg. Dette inntrykket svekkes noe av det bratte og lett svugne taket som hvilte tungt ned på den glatte og nesten vektløse veggene. Virkelig nyklassisistisk i sitt uttrykk ble Murbygget først i 1949, da ombyggingen fjernet det tunge og dominerende taket. 1949-utgaven av Murbygget ble dermed den mest rendyrkede stilmessig sett. 

Bygget var planlagt rundt en rektangulær luftegård. Vel to hundre år tidligere hadde tukthusene blitt bygd etter samme organisasjonsmodell. Rundt uteplassen reiste bygningen seg som et gjerde. I fløyene omkring luftegården ble verksteder, klasserom og kjøkken plassert. Første etasje var byggets dagetasje, hvor lærere og elever holdt til på dagtid. Natten ble tilbragt i andre etasje, som var en halvetasje inn under det høye taket. Guttenes soveavdeling hadde en utforming direkte hentet fra fengselsarkitekturen. Hvert rom, eller celle, var omtrent 2 m2. Ingen av cellene lå mot yttervegg, dermed hadde ingen celle dagslys. Alle cellene var samlet i midten av fløyen. På hver side av den doble cellerekken gikk korridorer. I fengselsvesenet går slike celler under navnet mørkecelle, eller Auburn-celler etter det amerikanske fengselet hvor de først ble tatt i bruk. 

Så brant Øvergården 



Særavdelingen ble fullført i 1921. Men bygget ble aldri benyttet til fengsel for skolehjemmet. Umiddelbart før avdelingen stod ferdig, brant skolebygningen på Øvergården ned til grunnen. Eneste løsning var å ta særavdelingen i bruk som vanlig internat og undervisningsbygg. Hele skolehjemmet flyttet inn. Øvergården ble gjenreist i 1928, og skolehjemmet kunne igjen fordele seg på to anlegg. I mellomtiden hadde holdningen til bruk av særavdeling endret seg slik at det var uaktuelt å bruke Murbygget til fengsel. I stedet fortsatte bygningen å være undervisningsbygg og internat. 

En fengslende historie



Murbygget ble altså planlagt som fengsel. Det skulle holde urolige og vanskelige elementer på plass. Planløsning og utforming hentet inspirasjon fra andre fengselsinstitusjoner. På denne bakgrunnen blir kommentaren fra en tysk offiser på befaring høsten 1941 nesten innlysende: "Aber als Konzentrationslager ist das prima;" (men som konsentrasjonsleir er det ypperlig !). 

Slik ble det da også. Den bygde rammen som skulle holde mennesker innesperret og under oppsikt fikk spille ut sin rolle på en måte som arkitekt og planleggere umulig kunne ha forestilt seg. Fangeleirperioden er den mest ufattbare del av Murbyggets historie, med overgrep, mishandling og død. Likevel representerte ikke krigsårene et totalt brudd med byggets øvrige historie. Straffgefangenenlager Falstad er et ekstremt utslag av menneskets trang og ønske om kontroll og makt over andre. Men også bygningens øvrige historie handler om innesperring og utestenging fra resten av samfunnet. Elementer som har vært uønsket eller annerledes er blitt tatt ut av fellesskapet og plassert inne i den bygde rammen som vi kjenner som Murbygget. En historie om fengsling. En fengslende historie.