"Ferstangen" - et glemt kapittel fra ei stor trelast-tid

Ukjent forfatter, fra en avisartikkel - ca 1989
Denne steinmuren skal være rester etter Stalins hus på Ferstangen - fra den tid det var full virksomhet her ved bredden av den store innsjøen i Meråker.

De første årene etter 1800 var en sterk oppgangstid for forskjellige norske handelsnæringer.    Blant annet trengtes det mengder med trelast til bygging av hus i de store byene i Europa, og  den norske trelasteksporten steg kraftig.

Skogene rundt om i Meråker og Feren hadde blitt drevet av forskjellige eiere. Men så i 1799 kjøpte to forretningsmenn fra Trondheim skogen rundt østenden av Feren.

Det var Mons Lie, som forøvrig var oldefaren til dikteren Jonas Lie, og en svensk kjøpmann som var født i Åre, Peter Stalin. Disse to drev ut en mengde skog herfra. Stalin døde forøvrig i 1812 og de siste årene av sitt liv drev han skogen alene. Stalin bygde seg hus på Langsåvollen og på Ferstangen vises enda restene etter hus som Stalin eide. Huset hans på Langsåvollen står enda, rnens stallene på Ferstangen er borte. Men her vises restene etter et stort hus, rundt tjue meter langt og sju, åtte meter bredt. Og det ser ut til at det har vært et ildsted i hver ende. Dette var nok staller, for det hevdes at det ble kjørt med opptil femti hester i følget fra skogene her og over til Frol. Noe av trelasten ble nok også fløytet nedover Forra. Sag ble bygd i Langsåa og trelasten ble fløytet utover Feren, noe videre nedover Forra, mens mengden ble tatt landeveien på vårføret over Feren og videre over Reinsjølia og Heståsdalen ned Jamtkneppet og til dit hvor Kirknesvågen sag er i dag.

Her trengtes en masse folk og Stalin hadde folk boende litt over alt, deriblant på Reinsjøliene. Stallen her lå på en tørr-rabbe noen hundre meter vest for der hvor husene ligger i dag. Det sies at han hadde sag både i Grytesfossen og ved Roknesvollen. Kavvelbruene ved Reinsjøliene vet ingen opphavet til, men det hevdes at disse kan ha hatt sitt å gjøre med trelasttrafikken fra sagbrukene til Stalin. Stokkene er hogd til med øks og lagt side om side, nå menes det også at disse stammer fra Armfeltheren, men skikkelig ble det gjort, uansett.

Nå ligger Fersoset som en naturperle. To hytter samt naustet til Leirfallsfera er eneste husene der. Men en gang var det stor aktivitet her inne. At den produksjonen var arbeidssom, hersker  det ingen tvil om, og for oss som i dag sitter på Ferstangen og prøver å forestille oss hvordan det var her først på attenhundre-tallet, ser dette nesten umulig ut, men pågangsmot hadde de.

Kanskje det ikke var så langt unna at hovedvegen mellom Sverige og Trondheimsområdet   kom herover. For først på 1600-tallet bestemte Kristian den fjerde at det skulle settes igang arbeid for å styrke kommunikasjonen mellom Trøndelag og Jamtland, og at hovedtrafikken den gang gikk over Reinsjøliene, er stort sett alle enige om.