TRØNDERSK STOR-
INDUSTRI FØR KRISTUS 
Adresseavisen 31/8 - 1991 - Arnt Tore Andersen
Ivar Mølsknes, foto - INKALILL, tegning 

Finnkallbakken i Skogn høsten1980: I sur vind og snøbyger var en gruppe 9.-klassi.nger fra Skogn ungdomsskole i ivrig virksomhet med å brenne kull, samle myrmalm, "roste" malmen, bygge blesterovn og etter hvert fyre opp i oven og brenne malmen. Til sin egen elleville begeistring kunne de deretter plukke smibart jern ut av ovnen. Skognelevene var de første som i moderne tid hadde lyktes i å fremstille jern etter eldgammel metode. Lite ante 15-16-åringene og deres entusiastiske veileder, skolens undervisningsinspektør Ivar Berre, den gangen at deres artige dager i Finnkallbakken i Leinsmarka skulle bli innledningen til oppdagelser som har resultert i at norsk historie delvis må skrives om. Senere undersøkelser har nemlig avslørt at jernutvinning her i landet startet nærmere tusen år tidligere enn før antatt, og at denne virksomheten var storindustri her i Trøndelag i tiden omkring Kristi fødsel. Den sisten uken har over 120 eksperter fra 18 land vært samlet i Budal for bl.a å få vite om denne trønderske jernutvinningen for 2000 år siden. 

Ivar Berre har gjennom en årrekke interessert seg  strekt for lokalhistorie og har hatt god rede på at det ble vunnet ut Jern av myrmalm i Inntrøndelag i gamle dager. I tiden etter skognelevenes vellykkede utvinning ved Finnkallbakken ble det i regi av Berre satt igang nærmere undersøkelser for om mulig å finne spor etter gamle jernvinner i Levanger-distriktet. Flere slagghauger ble funnet, og i 1982 ble det så gjort et helt oppsiktvekkende funn i form av en meget godt bevart blesterovn på Heglesbustaden i Frol. Snart viste det seg at det var flere slike både like ved det første funnet og på andre steder rundt om på Heglesbustaden. 


Samme teknologi 
Flere viste seg interessert i funnene i Levanger. Berre kom i kontakt både med matallurg Arne Espelund ved NTH og arkeologene Oddmund Farbregd og Lars F. Stenvik. Og snøballen rullet raskt. Det ble funnet flere blesteranlegg både i Levanger, Stjørdal, Meråker, Midtre Gauldal, Hessdalen og Budal. Hittil er det registrert ca 500 slike ovner, og forbløffende nok viser det seg at samtlige er bygd over samme lest.
 
Under den store internasjonale jernutvinningskongressen i Budal denne uken laget Ivar Berre jern av myrmalm i blesterovn etter en modell av Ole Olsen Evenstad (1801). Her er den tyske smeden Heinz Denic i gang med å forme redskap av jernet som kom ut.
- Man kan godt tro at alle ovnene er bygd etter en og samme arbeidstegning, sier Lars F. Stenvik. Og mer forbløffelse: Nøyaktige dateringer ved hjelp av radioaktivitetsmålinger viser at disse jernutvinningsanleggene .
skriver seg fra ca år 200 f.Kr til ca år 600 e. Kr. Det betyr følgelig at jemutvinningen i Trøndelag startet nærmere tusen år tidligere enn man hittil har trodd. De trønderske funnene tyder på at jernutvinning av myrmalm i denne landsdelen var storindustri som over alt ble drevet med samme teknologi for ca 2000 år siden. Og denne gamle teknologien var i følge Arne Espelund og de øvrige ekspertene bedre utviklet enn teknologien som ble benyttet under senere jernutvinningsperioder her i landet. 

Ovnene som er avdekket, den siste i Budal for bare et par uker siden, er utrolig godt bevart. De består av en ca. én meter dyp steinsatt grop med diameter 80-90 cm. Steinsettingen synes å ha stått helt urokkelig i 2000 år.
I bunnen ligger gjerne slagg fra siste blestring. Situasjonsbildene ved de avdekkede ovnene er slik at man gjerne kunne tro at anlegget ble forlatt i går. Men karene som har studert dette vet selvsagt bedre. Blant annet vet de at det over hver enkelt ovn har vært en ca en meter høy overbygning, ovnssjakt, av brent leire.  Overbygningen er selvsagt forlengst borte, men det er funnet rester. I bakre kant at av steinsettingene er det åpning der slagget ble tatt ut etter blestringene. Det er intet i funnene som tyder på at disse ovnene ble drevet med belger, de har høyst sannsynlig gått på naturlig trekk. Ivar Berre har bygd en modell og gjort forsøk som klart viser at dette er mulig.
 
Lars F. Storvik og Arne Espelund har her 
tatt plass i en blesterovn fra ca, år 200 e.kr. 
Ovnen ble avdekket ved Storbekkøya i 
Storbudal i forrige uke og den står som 
den ble forlatt i går.

Et blesteranlegg synes å ha bestått av grupper på fire og i noen tilfelle 5 ovner. De ble plassert oppe på brinker, noe som bl.a gjorde det greit å fjerne slagget som kunne veltes utover. På flere steder er det funnet tonnevis med slagg i disse brinkskråningene. Alle registrerte anlegg ligger mer enn 180-200 meter over havet, man måtte så høyt for å finne egnet myrmalm. I tilknytning til anleggene er det også funnet tufter etter hus, trolig både oppholdshus for arbeiderne og lagerhus. Videre er det funnet groper som trolig ble benyttet til matlaging og "rosting" av myrmalmen for den ble puttet i blesterovnene. 


"Petter Smart" ? 
Denne omfattende jernutvinningen måtte ut fra den tids forhold ha vært meget ressurskrevende både i form av arbeidskraft og forbruk av myrmalm og skog til brenning av kull og drift av ovnene. Naturressursene måtte selvsagt ligge så nært blesteranleggene som mulig. Alt dette betyr også at folket måtte dra ut i marka, ofte lange veier, får å fremstille jernet. Mye tyder følgelig på at det i alle fall i sommerhalvåret var bosetting i tilknytning til anleggene. 

Funnene reiser selvsagt en rekke høyst interessante spørsmål som ekspertene arbeider med å finne svar på.
Var det for eksempel en eller annen lokal "Petter Smart" som utvidet denne datidens overlegne teknologi og satte igang ? 

- Ja hvorfor ikke, utviklingen kan godt være trøndersk, alt behøver da ikke komme utenfra, sier f.eks.
Lars F. Stenvik. Ivar Berre peker på muligheten for at trønderne på denne tiden hadde kjennskap til produksjon av kobber og bronse og at det slik var et metallurgisk miljø her da jernutvinningen startet Vi vet at det var sterk klimaforandring her på den tiden jernutvinningen startet, det ble kaldere og med harde vintre. Det ble vanskelig å greie seg med de tidligere redskaper av stein. Berre peker på at denne klimaforandringen kan være den direkte årsak til at det ble helt nødvendig å finne frem til andre og bedre redskaper og at jernutvinningen kom som følge av at "nød lærer naken kvinde at spinde". 


Høyt utviklede samfunn 
- Det er god grunn til å tro at Trøndelag var svært sterkt organisert med sterke kongsmakter på denne tiden, og at landsdelen var organisert i fylker på et langt tidligere tidspunkt enn vi hittil har trodd, sier Stenvik.
Hverken han, Espelund eller Berre ser heller ikke bort fra at jernutvinningen var den direkte årsak til fremvoksteren av de kjente og sterke høvdingesetene i Trøndelag. (f.eks. Geite og Aldstadhaug i Levanger, Haug i Verdal, Egge i Steinkjer samt flere steder i Gauldal). Og hva med bygdeborgene som vokste frem på denne tiden? Var de resultat av strid om jern, eller gjorde stridigheter våpen/redskaper av jern nødvendig?
 
 
120 representanter fra 18 land var samlet 
til jernutvinngskongressen i Budal. 
Her følger en gruppe interesserte med i 
Ivar Berre (tv) og den tyske smeden 
Heinz Denics arbeide med å smi redskaper 
av jern som Berre "blestret" under kongressen. 

Omkring år 600 synes det brått å ha blitt slutt på den rike jernutvinningsperioden. Hvorfor? spør forskerne. Ble det slutt på myrmalm eller trevirke, eller ble folket kanskje rammet av pest eller sykdom? Kan det tenkes at Romerrikets fall fikk ringvirkninger hit? I graver fra omkring år 2000 er det funnet gjenstander som klart viser at det må ha vært en eller annen form for kontakt mellom Trøndelag og det gamle Romerriket. Var jern fra Trøndelag viktig eksportartikkel, og på hvilke måter ble varene eventuelt eksportert, direkte eller indikerte? Spørsmålene er mange og ikke minst vanskelige. Kanskje kommer også svarene.
 
Slik kan en tenke seg livet var ved et jernutvinningsanlegg i Trøndelag for 2000 år siden. Anlegget besto gjerne av fire eller fem ovner og like ved var groper for matlaging, rosting av myrmalmen før den ble blestret. Myrmalm og ved til kullbrenning og ovner ble trolig transportert inn med hester. På stedet var også oppholdshus for arbeiderne, lagerhus og redskaper og varer. Hele anlegget var gjerne plassert oppe på en brink slik at det ble lett å fjerne de mange tonn slagg som bare kunne tømmes ut over brinksskråningen.

Denne tegningen finnes i målestokk 1:1