KLØVVEITUR 
TIL KAVELBRUA I REINSJØLIA 
Av Bjørn Olav Nygård - Frolingen nr.3 - november 1995 
De hadde været på sin side deltakerne på årets kløvveitur i Frolfjellet i september. I nydelig høstvær gikk kløvveifølget fra Heglesvollen langs Heståa til Heståtangen ved Roknesvollen.

Denne strekningen er delvis ryddet og kan absolutt anbefales som et alternativ til kløvveien oppe i lia. Å gå i den idylliske kantskogen langs elvebredden er en stor opplevelse. På Heståtangen er en av de fine møteplassene som Frolfjellprosjektet har laget
Eivind Tingstad og Odd Per Hagen synes 
det er brukt solid materiale i kavelbrua de står på.


Kavlebruer 
Et av målene med turen var å se på ei mulig ferdselslei mellom Glonka og Roknesvollen. Mellom Glonka og Gamle TingstadvoIIen er det et kavelbrusystem som peker i retning Roknesvollen. 

Det har vært en van1i g oppfatning i Fro] at disse bruene stammer fra Arrnfeldthæren i 1718, men CI4-datering å,., kavelet viser at de er fra tidlig på 1800tallet. På den tida foregikk det en betydelig trelasteksport fra Fersdalen og ned til Trondheimsfjorden. Den vanligste leie var trolig vinterveien om Glonka, Reinsjølia, Heståsdalen, Jamtkneppet og utskipning ved Stabelvollen (nå Kirknesvaagen Sag) i Levanger. 


Bosetting i Frolfjellet 
Perioden 1800-1812 ble kalt Stalintida etter Peter Stal in som var drivkraften bak trelasthandelen. Han ansatte oppsynsmenn både på Ferstangen og i Reinsjølia. På Ferstangen kan en fortsatt se rester etter staller. 

På den tida var det bosetting på flere plasser i Frolfjellet. 1 1801 solgte Lars Olsen Reinsjølia sitt "nyryddersted" Reinsjølia med stuebygning, fjøs og stall til Stalin. I folketellinga fra 1901 står det at John Pedersen med kone og barn bodde på "veien til Jemtland ved RehnSøen". 

I kirkeboka samme år står det at Peder Haldorsen og Ingeborg Pedersdatter hadde fått til1atel se av Hr. Stalin til å sette bo ved Reinsjølia. Jon Leirfall mener at det var ca. 40-50 hester i bruk samtidig til denne transporten, så det var sannsynlig at beboerne i fjellet tok på seg plankekjøring for Stalin om vinteren. 


Alternativ rute? 
Om det har vært ei alternativ rute, som det blir hevdet, mellom Glonka og Roknesvollen og videre mot Stjørdal, er ikke godt å si. I alle fall er det lite dokumentasjon om det. Kåre Grøtting, som var med på turen, så for 30 år siden kavel i myra vest for Reinsjøen, men har siden ikke funnet igjen stedet. 

Vi fant heller ikke spor etter ferdselsleia mellom Roknesvollen og Tingstadvollen. Mellom Tingstadvollen og Reinsjølia er det en tydelig sti. På denne strekningen er det ei 50 meter lang kavelbru av grovt furutømmer. Brua er delvis overgrodd, men noen stokker er godt synlig i dagen. Stokkene er 2,5 meter lange og de ligger på tvers i myra. Armfeldts kavelbruer er ca. 3 meter brede. 


Ufredstid 
En annen teori om kavelbruene er at de kan ha blitt anlagt i forsvarsmessig sammenheng.
Omkring 1 810 var det ufredstid mellom Norge og Sverige og det ble opprettet norske vaktstyrker inne ved Fersvatnet. Kavelbruene er ennå ikke undersøkt av arkeologer. En vet ikke om det er flere lag med tømmer som det er enkelte steder hvor det har vært trafikk over lengre tid. 

Gamle Tingstadvollen ligger sørvest for Reinsjøen. Bare noen steiner og en grasvoll forteller at det har vært ei seter eller ei høybu her en gang i tiden. Det blir sagt at vollen ble flyttet  . den vanskelige seterveien. Den nye Tingstadvollen ved Munkbybustan ble nedlagt i 1880-åra. Gamle Tingstadvollen er i likhet med alle setervollene i Frolfjellet merket med ei metallplate. Navnet er borte på mange skilt, eller skiltet er helt ødelagt. Disse burde nå blitt fornyet.