Leirfallsfera 

Artikkel i Stjørdalsnytt 16/9-1987 - ukjent forfatter


Omlag ti minutters gange fra Forra, som forøvrig kalles Storelva når en kommer på nordsia av elva, ligger Leirfallsfera. Denne vollen kalles også for Leirfallsvollen. 

Grunnen til at endel av vollene rundt Forra har etternevningen -fera, i  stedet for vollen eller setra kommer av at de ligger ved Fera som elva også kalles. Det sies at dette ble gjort for å plassere vollen i terrenget. Når etternevningen var fera låg vollen ved elva Fera. 

Leirfallsfera ligger på Reinsjø Statsalmening og hører gårdene Leirfall i Verdalen til. Opprinnelig var det to Setrer. Også Valstad hadde tilhold på østre Leirfa1lsfera. Denne ble nedlagt rundt 1850. 

På Vestre Leirfallsfera var det melkekyr enda i 1945, og da hadde Johan P. Leirfall holdt på sammenhengende i 42 år. Etter dette har vollen blitt brukt både til okse, kvige og hestehamning. Siste året det var kviger her var i 1974. Husa som nå står på vollen tilhører Leirfall Vestre. 

En ting som straks slår en når en kommer på denne vollen er omgivelsene rundt seterhusa. Den tørre, fine grasvollen som ligger i bløtt myrterreng ser nesten utgrøftet ut. Bare en flekk, passende til voll rundt seterhusa er tørr. Vollen ligger forøvrig koselig til, og i stille kvelder høres susen fra Storelva godt her inne. Jon Leirfall har forøvrig sagt at det er rimelig at folk som ikke er vant med å sjå en skikkelig elv, sperrer øynene opp, og kaller Forra for Storelva. Og når sant skal sies finnes det vel større elver enn Forra. 

Når det  gjelder seterveien fra Verdal og hit inn var det en sammenhengende kløvtur på tolv timer, så det var ikke småtterier. Det samme gjaldt alle andre som hadde tilhold her. Det var lang vei inn hit uansett utgangspunkt. 

Det var i det herrens år 1907 at gjetergutten her var nede i bygda på "prestgång". Han skulle konfirmeres på høsten og gikk da til Okkenhaug fra Leirfallsfera. Været var svært dårlig og da han på tilbaketuren skulle krysse Heståa ble han med elva og druknet der
.
Leirfallsfera har enda naust oppe ved Fersoset, så det antas at de hadde nær kontakt med Feren. Og det er rimelig, for det er ikke noen lang avstand oppover Svenskflåin fra Leirfallssetra og til Fersoset. 

Noe som er blitt populært i de senere åra er å bruke kano eller båt nedover elva og helt ned til Sillermoen, ja, enda lengre for den del. Elva er en stor opplevelse for den som ferdes på strekningen Fersoset og nedover forbi Leirfallsfera og ned til Langåsvollen. Her går den i slakke stryk hele veien. Når vi påstår at elva byr på store opplevelser på denne turen, må vi legge til at en kan komme til å huske turen tilbake igjen også. Flomstor elv og uten vadere er ikke turen fra Leirfallsfera og oppover til Fersoset å anbefale.